Skip to end of metadata
Go to start of metadata
Labels:
None
Enter labels to add to this page:
Please wait 
Looking for a label? Just start typing.
  1. Apr 22, 2009

    Vet ikk om det kan karaktriseres som arkitektur eller rett og slett en overordnet strategi guiding. Jeg ble ikke veldig klok..

  2. Oct 20, 2009

    Helt på trynet er det egentlig ikke, selv om det kan virke som en samling selvfølgeligheter. Det blir ofte tannløst når en skal treffe noe som er litt bredt, og hvor det i utgangspunktet er forskjellige krefter som driver mot hverandre.

    Etter å ha jobbet litt som konsulent i en offentlig etat, har jeg faktisk erfart at disse prinsippene kan fungere. I vårt tilfelle krever faktisk etterfølgelse selv av disse (tannløse) prinsippene reelle og svært krevende endringer.

    Prinsippet om åpenhet f.eks. viser seg å være en utfordring når mange ledere i det offentlige liker å kjøpe seg ut av kompliserte utfordringer ved f.eks. å spørre en stor leverandør om å løse alt - da blir det sjelden særlig åpent. Med krav om åpenhet, åpne standarder krever det mer innsikt i hva som skal løses, og mer involvering ift. hvilke standarder, og etterlevelse av standardene, og ikke minst en sterk føring og preferanse for åpen kildekode. Det er egentlig et paradoks at det er kontroversielt - men det merker jeg fort når en beveger seg mot "konkret-landet".

    Prinsippet om tjenesteorientering er kanskje i utgangspunktet ekstremt kjedelig, da det i prinsippet dreier seg om bedre samkjøring og gjenbruk og slike ting som vi har erfart er en grunnleggende problemstilling i seg selv. I disse dager så er til og med dette prinsippet under debatt og absolutt ikke entydig omfavnet. Der som jeg er, så representerer dette en stor endring - de har mange og store siloer, som etterhvert har blitt tunge og forvalte (stor teknisk gjeld), og som sliter med å levere det både publikum og politikerne forventer.

    Det som er litt interessant er at tjenesteorientering (eller gjenbruk/samkjøring) ikke er et teknisk krav(ønske), men et krav/ønske fra publikum om bedre samkjørt tjenesteleveranser og informasjon ift. den virksomheten man driver. Mao. et forretningsmessig krav som har forretningsmessig nytte. Mange borgere (og jeg er enig i det) ønsker å få vite alt denne virkomheten vet og driver med om meg. Det viser seg å være vanskelig å få til med både tekniske og organisasjonsmessige siloer.

    Tjenesteorientering i dette tilfelle er mao. mer enn en populistisk greie - det er et "rop" og sterkt ønske fra publikum.

    Prinsippet om tilgjengelighet leder oppmerksomheten mot brukergrensesnitt, og her har mange offentlige virksomheter et stort forbedringspotensiale. Dessverre kan dette prinsippet lett misbrukes, og spesielt det med universell kan være uheldlig, da mange liker å tolke det som "likt på alt" og gjerne "like dårlig". Her bør brukskvalitetsfolk på banen og fortelle at det kan være hensiktsmessige med tilpassede brukergrensesnitt til ulike brukergrupper (f.eks. så bør nødvendigvis blinde, svaksynte og døve få tilpassede brukergrensesnitt til sin funksjonshemming, og saksbehandlere bør få et brukergrensesnitt tilpasset sin jobb, og sluttbrukere tilpasset sin hverdag etc.).